mandag 25. august 2014

Mye god lesing framover...

Som jeg tidligere har skrevet om, så er jeg en del av en boksirkel - Dødens Sirkel. Vi er 7 jenter som treffes når vi har lest en bok (ja, den samme boken) for å diskutere hva vi likte ved nettopp denne. Som regel er vi ganske så forskjellige i synspunktene - ja, ikke i våre synspunkter, men heller mot kritikernes synspunkter. Disse som får betalt for å anmelde disse bøkene.

Mang en gang har vi ergret oss varme over anmeldelser som ikke stemmer overens med hva vi selv mener. Vi har slaktet maaange bøker med stemplet "årets viktigste bok". Noen slike stempler fra enkelte "bokanmeldere" er for oss grunn nok til ikke å lese boken. Kan ikke noen fortelle forlagene at dersom boksalget skal opp, må de bytte ut anmelderne sine med noen som faktisk leser bøkene de får tilsendt -sånne som oss.

Mandag fikk vi muligheten til å overvære Gert Nygårdshaugs lansering av sin nyeste roman "Nøkkelmakeren" -en oppfølger til "Klokkemakeren", som jeg forøvrig ikke var så begeistret for (ikke min stil med slike eviglange setninger med mange kommaer og ingen slutt). Grunnen til at jeg dro, var ideen om en roadtrip inn til Oslo etter jobb med middag, litt shopping og forfatterbesøk. Vi startet som 3 som skulle dra, men på grunn av sykdom, ble det bare Annette og jeg som dro. Ikke det at vi ikke hadde det fint, himmel, vi klarer da skravle nok for 3 vi ;-), men hadde vært koselig om hun som opprinnelig ville dra, fikk oppleve det hun og.

Uansett, på grunn av prøving av diverse kjoler og en megaburger på TGIFridays kom vi ca 15 minutter
over tiden og endte med å måtte stå i gangen i 2. etasje på Engebret Café. Salen var fullsatt! Der stod vi stappmette og varme, og fikk kun hørt Gert lese et par utdrag fra boken sin og så vidt se hatten hans i gjennom et speil.

Muligens jeg kanskje blir overrasket, noe av det han leste var morsomt. Enten det var morsomt, eller jeg lo fordi alle andre lo og jeg følte at jeg måtte, så endte jeg med å kjøpe to eksemplarer: ett til meg selv og en i gave -begge to signerte. Jeg fikk til og med hilst på Gert. Følte at det var på sin plass å presentere meg og ta han i handa før jeg fikk hans signatur, selv om jeg etterpå syntes det var kleint (som et annen DS-medlem som neide da hun hilste på Fabian Stang ;-) )




Fredag fikk Dødens Sirkel besøk av en forfatter - Gøril Emilie Hellen - forfatteren bak den nye romanen "Veien over klippene", utgitt 12. august. Boken handler om Lucia som skal oppfylle morens siste ønske: om å få urnen sin satt ned på hennes hjemsted i Liguriakysten. En reise som bringer Lucia nærmere sannheten om hva som skjedde da moren forlot hjembyen og en reise på leting etter seg selv. Gøril leste et par utdrag fra boken uten å røpe noen hemmeligheter, hun leste akkurat nok til at vi bare ville hjem og begynne på boken. Vi fikk stille henne spørsmål rundt boken og hvordan boken ble til. Jeg gleder meg virkelig til å lese boken, og det beste med å bli ferdig med denne boken, er at forfatteren kommer tilbake til oss for vår "dom". Hun vil gjerne høre våre tilbakemeldinger og endelig vil vi endelig får svar på de spørsmålene som vi alltid blir sittende igjen med når vi har lest en bok. Har heldigvis en god følelse for denne boken, dette er en type bok man lett faller for. Så jeg tror ikke hun trenger bekymre seg for våre tilbakemeldinger.  Mer om forfatterbesøket kan dere lese om på vår FB-side Dødens Sirkel

I forrige uke ble nok en bok lansert i Norge - "Utroskap" av Paulo Coehlo. Ikke en bok om spenning eller sex, ei heller at kjærligheten tar slutt. Men om det å finne seg selv midt oppe i hverdagens rutiner. Finne tilbake til drømmene man hadde som ung, før man etablerte seg. Ett tema mange nok vil kjenne seg igjen i. Har lest et par utdrag av boka, og kan allerede nå si at jeg vil like den. "Noen ganger må man miste seg selv for å oppdage hvem man er"

Med høsten foran oss, med mørke og kalde kvelder er det ekstra kos å kunne sitte inne på sofaen med et pledd og en god bok. Gleder meg til denne tiden av året jeg - må bare bestemme meg for hva jeg skal begynne å lese på først.



fredag 15. august 2014

Kan man bli mer støl?



-Spurte jeg meg selv om idag morges kl. 05.55 da jeg satt i bilen og skulle til å gå inn på Burn Fat Boot Camp for dagens treningsøkt! Jada, du leser riktig - før mange står opp, sitter jeg i bilen på vei til trening, og utsetter meg for øvelser som rister bort nattens siste rest fra kroppen, og setter musklene i arbeid. Jeg var på en time igår morges, og jeg kjente det svært godt idag morges - går det an å bli mer støl? Jeg klarte så vidt å løfte opp armene, å ta av seg en BH var smertefullt, og hver gang jeg skulle gire, måtte jeg bite tenna sammen.

Det er aaaaltfor lenge siden jeg sist skrev noe her inne - det skjedde litt mye både på jobb og privat, og jeg hadde rett og slett ikke tid. Ikke det at jeg har så mye mer tid nå, men nå vil jeg prioritere litt annerledes.

Siden sist har følgende skjedd:
November ifjor arrangerte jeg med ei annen julemarked på Gjekstad Misjonshus. Vi solgte 10 bord til damer som hadde produsert alt fra fuglemat, knekkebrød, konfekt til hjemmestrikka votter, luer, skjerf og redesign av klær !! Det ble en suksess!! Og vi skal gjenta det igjen i år. 22.november blir det nytt julemarked. Det går fort mot jul ja!!






Jeg har byttet jobb - og bransje. Det er alltid litt spennende/skummelt å skulle begynne i ny jobb med arbeidsoppgaver som jeg ikke kjente til. Det var veldig hektisk den første måneden, og jeg følte jeg hadde nok med å holde hodet over vannet - men etter hvert som oppgavene begynte å bli klare og jeg varm i trøya, så gikk det bedre. Jeg jobber nå i Profesjonell Takfornying AS og stortrives med jobben og de som jobber der!! Vi fornyer tak ved vask, impregnering og sprøytemaling med Drywoodmaling. Vi har dyktige vaskere og malere som ser ut til å trives - jobben blir gjort med et smil!!


Jeg begynte et nytt og bedre liv! Ikke som "alle" andre som på nyttårsaften sier at de skal trene og begynne et nytt liv. Jeg hadde det ikke som et nyttårsforsett, men jeg bare kom over noe på facebook som gjorde meg nysgjerrig. Det ble søkt etter personer som ønsket å gå ned noen kilo ved hjelp av trening og diettplan. Jeg meldte meg på, uten egentlig å vite hva jeg gikk til. Burn Fat Boot Camp - navnet passet jo veldig bra til det jeg ønsket, nemlig forbrenne fett. Jeg meldte meg på og dro på 1 ukes vinterferie til Gran Canaria. Jeg var i tenkeboksen hele uken: ville jeg klare de 6 ukene opplegget varte? Hvor vanskelig kunne det være å gå ned de 9 kiloene de garanterte at man ville klare dersom man holdt seg til planen de satte opp? Hva ville dietten bestå av? Jeg hadde ingen anelser, og begynte seriøst å angre da dag 1 kom.

Jeg fikk en diett bestående av masse proteiner og grønnsaker som ikke inneholder karbohydrater og fett!!! Ingen brød, pasta, ris, poteter. Ingen frukt og grønt som vokser under jorda. Herrehimmel - hvordan skulle dette gå?! Jeg ble svimmel og var sulten en første uken. Syntes det var vanskelig å finne mat jeg kunne spise - og som i det hele tatt var noe godt. Tenkte at jeg aldri ville overleve, ene og alene pga maten. Første dag med trening trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Eller ihvertfall at jeg aaaldri ville klare å fullføre de 6 ukene som kurset varte!! Jeg var støl i hver store og minste muskel i kroppen, i muskler jeg ikke trodde jeg hadde, på steder jeg ikke trodde fantes! Det tok 3 dager før jeg klarte gå igjen etter første trening: knebøy, jumpsquats, tau, sumo dead lift - himmel, hvordan skulle jeg klare alle øvelsene.

MEN, andre time kom og nye øvelser. De 3 timene i uken jeg måtte delta på, var ikke like! Øvelsene var varierte, morsomme, tøffe...jeg digget timene, og digger de fortsatt!!

De 6 ukene gikk som en "lek" bare jeg kom godt inn i dietten - jeg fant oppskrifter som jeg kunne tilpasse slik at jeg kunne spise tilnærmet lik mat som resten av familien. I tillegg skulle jeg spise 2 normale måltider i uken, så disse måltidene var gull verdt for psyken! Kiloene og centimeterne forsvant ettersom ukene gikk, og etter 6 uker hadde jeg klart 9kg!! Jeg klarte ikke stoppe der, så jeg fortsatte 6 uker til, på en nesten like streng diett, og klarte 8kg til!

Jeg har fortsatt å trene og nå som sommerferien er over, er jeg tilbake på BFBC fo rmer trening. 1. september starter jeg en ny runde med trening og streng diett, for å kickstarte etter ferien - fortsatt litt igjen før jeg klarer målet mitt. For at det ikke skal bli så "tungt" har jeg unnet meg en gulrot: Jeg drar på treningstur til Dubai med Lene Alexandra og 15 andre damer i 8 dager!!! Her blir det trening morgen og ettermiddag og avslapning - en skikkelig husmorferie med trening. Jeg gleder meg.

Responsen på mitt "nye" liv, har vært fantastisk og en skikkelig opptur for humør og ego!!! Det er moro med slike tilbakemeldinger. Jeg la ut et før- og etterbilde, og fikk sjokk selv over forandringen jeg har gått gjennom. Mannen min ble stum da han så førbildet! Bare for noen måneder siden ville jeg ikke turt å legge ut før-og etterbilde av meg, men det slo meg at det faktisk er "lurt" - jeg har selv sett mange slike før-og etterbilder, men alltid tenkt at de bildene er tuklet med, og at det bare er juks. Nå kan jeg selv legge ut før-og etterbilder og vite at det ikke er noe juks her i gården. Ren viljestyrke, full fokus, blod, svette og tårer - no pain no gain!! Men jeg har klart det, og skal klare det! Om dette med treningen er forbigående? NEI, det skal det ikke være. Jeg begynte å trene 3. mars og jeg skal fortsette, selv om jeg må kjøre til Tønsberg. Coatchene er superflinke til å pushe og motivere. Kommentarer som "Det sitter i hodet", "ass to the grass" og "KOM IGJEN NÅ DA", ropes ut i timene. For at hverdagen min skal gå opp, med jobb, mann og 2 barn - samt at jeg ønsker å ha et liv utenom dette og, så har jeg begynt å trene før jobb. Nå etter ferien ble det lagt ut en ny timeplan som innebærer at jeg drar hjemme fra rett før 05:30 for å være på i Tønsberg til første time som begynner kl. 06:00 - galskap, men ja, man må vel være litt smågale for å gjøre en slik forandring. Men det er absolutt verdt det!!!

Jobb, trening, familie, venner - livet er herlig dere!! Om litt blir jeg 35 og jeg gleeeeder meg masse til bobler, god mat og gode venninner - en skikkelig jentefest. Høsten blir travel med loppemarked på Gjekstad Misjonshus, tur til Polen sammen med Dødens Sirkel-jentene, tur til Dubai, julemarked og juleforberedelser - men med tunga rett i munn skal det nok gå bra. Lesing av bøker og strikking til julemarkedet kommer innimellom alt dette - ser at det lanseres flere gode (forhåpentligvis) bøker fra flere store forfattere: ser spesielt frem til Paulo Coehlos og Cecilia Samartins nyeste bøker!!

Så nå over til spørsmålet: Kan man bli mer støl? Jada, det kan man...armene kommer ikke over hodet eller bak på ryggen. Lårene verker etter et "gjentreff" med Sally (coatchen Sandras gode "venninne") og jumpsquats. Godt å kjenne at man lever sier nå jeg. Det går vel over før jeg skal på trening igjen til mandag håper jeg. Ha en fin helg alle sammen!