Man er aldri for gammel...

til å leke og ha det gøy eller til å kjøre karuseller og drømme om magi!

Denne sommeren fikk jeg gjøre noe jeg har drømt om lenge, siden jeg var på samme alder som min eldste datter: nemlig dra til Disney World i Orlando.

Da jeg var liten drømte jeg om å få dra til Orlando, se på slottet til askepott, kjøre i karusellene, se Donald, Mikke Mus og alle andre Disneyfigurene man så på TV og i filmer.

Min eldste datter fylte 10 år i mai, og mine foreldre lovet henne at de skulle ta henne med til Orlando og til Disney-parkene. Hun sa hun gledet seg, men jeg var misunnelig - jeg skulle ikke være med. For all del, jeg unnet henne å dra, visste hun ville få det bra der borte, skjemmes bort av besteforeldrene. Men jeg var misunnelig.....

Men så ble det sånn at pappa ikke kunne dra, og jeg fikk muligheten til å dra selv, det vil si, Isabela og jeg fikk muligheten til dra. Jeg gledet meg fra første stund, selv om det var over 3 måneder til avreise, kikket jeg på nettsidene, googlet alt jeg kom over av parkene for å se hva vi kunne se, gjøre og oppleve i disse parkene. Og kanskje smittet det litt over på hun som egentlig var bedt med i utgangspunktet.At denne ferien ville bety mye reising, fram og tilbake, hit og dit, fikk bare være, jeg skulle få oppfylt min barndomsdrøm!

Epcot Senter var første stopp - her fikk vi besøkt den norske paviljongen, spist skolebrød, napoleonskake og snakket norsk (når jeg er sammen med jentene og spesielt med mamma, snakker vi bare spansk)! Du verden så "patriotiske" man blir når man er ute og reiser, og når du vet at andre norske er i nærheten, blir det ende mer viktig...Uansett....hadde fått et godt tips av ei venninne som ville spare oss for tid i den norske paviljongen: Si at dere er norske så slipper dere forbi køen! Og, juli i Disneyparkene betyr eviglange køer foran de mest populære attraksjonene, også her i "Norge". Vi kom rett inn og satte oss i vikingbåten som tok oss med på en reise i tid fra vikingtiden og frem til idag (som var for over 20 år siden, her har Norge en jobb å gjøre: hva med å sponse på ny presentasjonsfilm om Norge, som ikke er utdatert på alt?!)

Magic Kingdom var høydepunktet for min del av Disneyparkene. Her var vi tidlig ute, og spiste frokost ute på en platting med god utsikt mot slottet. En blomsterparade med sangere og dansere gjorde det til en fin start på dagen. Man kunne ikke la være å bli i godt humør av dette. Rundt slottet dukket det plutselig opp flere vogner med mage kjente Disneykararkterer som Balloo, Timmo, Langbein og Donald. Isabela danset og danset og ville løpe etter vognene da de kjørte avgårde. Her var det prinsesser, slott, Ole Brum og alle Disneyfigurene vi kjenner fra bøker og filmer. En park jeg definitivt vil tilbake til - bare hun minste blir litt større.

Men det aller største høydepunktet er Adventure Island med Harry Potter World. Daniela hadde på forhånd lest de to første bøkene og var godt i gang med nummer tre, da vi kom til parken. Hun gledet seg enormt til å se "Harry Potter live". Fra vi kom inn i parken var hun (og jeg) i Harry Potter modus, og vi hadde kun ett mål i den parken - nemlig Harry Potter. Konduktøren til Galtvortekspressen tok oss imot og vi følte at vi var kommet rett inn i hovedgaten til Galtvang. Der var Tre Sopelimer, morobutikken Zonkos, Olivanders tryllestavbutikk og godteributikken Honningslurp. Vi kunne kjøpe Butterbear (smørterøl), sjokoladefrosker eller sette oss ned i vannhulllet Galthodet. Vi var inne på Hogwarth og kjørte the Forbidden journey - noe av det beste jeg har vært borte i.....adrenalinet pumpet og Daniela og jeg levde lenge på denne. En annen vi kjørte var Dragon Challenge - med looper og høyt og lavt i høyt tempo. 

Nå som sommeren er over, sitter vi igjen med gode minner om besøk i parkene. 4 dager med mye fart og spenning og mye moro. At køene var uendelige lange, at solen stekte oss da vi stod i køene - alt dette er glemt. Harry Potter-filmene er for lengst sett igjennom alle sammen (mens vi venter på bok 5, den jeg hadde er mystisk nok forsvunnet fra bokhylla). Man blir aldri for gammel for karuseller og moro, og med barn har man en fin unnskyldning når man oppfører seg flåsete når man snakker om Disney.

    

Kom mai du skjønne milde....

Nå er det en stund siden jeg skrev noe sist - vinteren er over, og våren er endelig kommet, sent men godt. Det har vært en travel vinter og mai er ikke mindre travel, med 17.mai, røde dager, bursdag som skal feires, avslutninger og møter både her og der. Kalenderen er fullbooket, og jeg må anstrenge meg for ikke si ja til mer nå - ellers glemmer jeg meg selv midt oppe i alt annet jeg holder på med.

Lørdag 4. april begynte konfirmasjonene her i Sandefjord - og selv om jeg ikke har konfirmant på flere år enda (heldigvis), bakte jeg til en konfirmant. Da jeg ble spurt i fjor, var det lett å si ja....det var jo så lenge til. Høst gikk over i vinter som gikk over til vår, og vips var helgen her og kaken skulle stå klar. Konfirmanten ønsket seg en 2 etasjes kake - firkantet gjerne med noe rosa. Jeg jobber best når jeg får fritt spillerom til hvordan og hva, men setter pris på noen ideer som f.eks hvilken farge etc. Jeg hadde selv en viss formening om hvordan jeg ønsket kaken, og satte av goood tid (utrolig hva man lærer med tiden - planlegging er viktig) til denne kaken. Jeg hadde bestemt meg for en mørk sjokoladekake som skulle fylles med bringebærmousse (liker kontrasten mellom den mørkebrune bunnen og det knallrosa fyllet) og trekkes med marshmallowfondant (mmf) og pyntes.

Onsdagen før begynte jeg med den største kakebunnen samt bringebærpureen som skulle være grunnlaget for moussen jeg skulle lage til fyll. Jeg hadde også på helgen før kjøpt noen blomsterutstikkere på www.pynttilfest.no - hvor det var tilbud på solsikker, som jeg tenkte jeg ville prøve ut. For å være sikker på at jeg skulle få tid til å lage annen pynt, dersom resultatet ikke var bra, lagde jeg opp en liten porsjon mmf som jeg farget rosa. I tillegg til blomster ville jeg ha en kakesløyfe på den øverste kaken og delene lagde jeg i samme slengen. Disse må tørkes minst et døgn for at de skal stivne før de settes sammen.

Torsdag lagde jeg den lille bunnen samt moussen som skulle stå over natten for å stivne. Oppskriften hentet jeg fra www.passionforbaking.com  Jeg er så glad for denne siden - her henter jeg mange gode oppskrifter, noen enkle og noen litt mer avanserte, men alt har så langt vært yummie :-) Fredag fylte jeg kakene med moussen og satte i kjøleskapet. Viktig at moussen er skikkelig stiv før kaken skal trekkes med mmf (eller annen trekk for den saks skyld) - ellers blir ikke resultatet bra, og den vil renne under trekket. Lørdag sendte jeg man

n og barn ut av huset for å kunne jobbe alene på kjøkkenet med pynting av kakene - og resultatet ble jeg godt fornøyd med. Og etter tilbakemeldingene, så var den god også :)

Neste uke er det 17.mai og pinsehelg med familiebursdag for prinsessen som fyller 10 år. Hun har allerede planlagt (barne)bursdagen sin til detaljer, så det gjenstår kun for meg å gjennomføre det....vi får se hva vi får til i år ;-) Men har planer om å lage piñata siden jeg ikke har noen ferdige...så helgen går nok med til det...legger ut bilder av den når den er ferdig. Spent på resultatet, da jeg aldri har lagd det før.

Når ting ikke blir som planlagt...

Når man ser for seg noe, planlegger noe, og resultatet ikke blir som man hadde forestilt, da har man 2 valg. Enten forkaste resultatet eller gjøre det beste ut av det. Jeg begynte i høst, på en Dorthe-genser til eldstesnuppa mi. Den skulle strikkes i størrelsen 10-12år (joda, større enn nødvendig, men hun er jo "høy" for alderen) og jeg strikket og strikket. Fulgte oppskriften om færre masker på armer og kropp...delene ble liggende leeenge før jeg tok motet til meg og satte den sammen. Joda, jeg syntes den så stor ut, men tenkte at en stor genser, en stor kosegenser, er kjekt å ha.

Genseren passer til meg!!! Vel, joda, litt for liten til meg, men jeg får den på meg, den er jo tross alt tøyelig. Men på Daniela så er den aaaltfor stor....om 2 år, vil den fortsatt være for stor, tror jeg :( Min første tanke var å ta opp hele genseren, og strikke den på nytt, men den tanken slo jeg fort fra meg - grøsser bare ved tanken på å strikke den på nytt - er jo sååå kjedelig å strikke på -  et uendelighetsprosjekt. Så, Daniela får ha den i skapet til den passer, en dag, om noen år - om dem noen gang kommer til å passe. Stakkar...hun som gledet seg til en kosegenser, som hun kunne bruke hjemme, på skolen, til og fra balletten, på hytta. Og jeg som trodde jeg strikket stram (har jo sett andre strikke løsere enn meg...)

Tanken om en ny genser slo meg også, men...orker jeg strikke en ny Dorthe-genser i mindre størrelse? I så fall blir nok ikke den ferdig før til neste vinter....ser jeg ut nå, blå himmel og sol, frister det lite å strikke et varmt plagg nå...som kanskje ikke vil være ferdig før våren er her for fullt...hmm da kan den jo brukes ute istedet for genser...vi får se...kanskje jeg må velge meg et annet garn, som ikke sagger så fælt.

Fikk ikke ta bilde av snuppa med genseren, hun syntes selv hun så rar ut med kjempegenseren....så jeg legger ved et bilde av genseren uten noen i den. Ser mindre ut på bildet enn det den er når Daniela har den på stakkar. Hun ønsker seg en Marius-genser, så kanskje jeg strikker det til henne (om jeg ikke kan få noen andre til å gjøre det) istedet.

Med blanke ark og fargestifter tel...

God overstått jul  og godt nytt år- jeg håper at de fleste kom seg gjennom julen uten nevneverdige plager. Jeg vet dessverre at 16-17 personer gjorde det ikke etter at de var hos meg 22.desember for gløgg og pepperkaker. Lillejulaften falt 3 personer for omgangssyken, og julaften ble flere syke, og i dagene som har fulgt har flere og flere meldt ifra om sykdommen som de fikk med seg hjem etter lørdagens førjulskos hos meg. Når så mange ble smittet direkte eller indirekte (smittet av personer som var der og som ble syke, men som selv ikke var der), må jeg få kalle dette en lokal epidemi. Jeg ble lei meg da jeg hørte om en som skulle være helt alene julaften etter en samtale med legevakta: "Den beste julegaven du kan gi din familie i år, er å holde deg hjemme alene". Av hensyn til de andre, gjorde han det.

Et nytt år betyr også nyttårsforsett - løfter til seg selv om å forbedre, gjøre mer, gjøre mindre alt ettersom man føler for det. Jeg skal "være" mer....enkelt og greit....det er nok lettere enn å love noe man bryter innen den første måneden er over. Nyte mer av nuet - de små øyeblikkene som man har så lett for å ta for gitt. Jeg vil omgi meg med positiv energi, venner og familie - sette mer pris på det jeg har og de jeg har rundt meg.

Et nytt år og flere muligheter....dager som skal fylles, bøker som skal leses, ting som skal strikkes, gleder som skal deles...Håper dette året oppfyller deres ønsker og gir dere mange gode gleder.

Livet byr på mere spenning,
fart og fest og mang en vending.
Her er dagen, her er året!
Pakk det opp og sett av gårde!

-Kjerstin Aune -