torsdag 22. november 2012

Juleverksted




Å skulle arrangere juleverksted for 61 (selv om "bare" 56 kom) barn i alderen 7-9 år, viste seg å bli mye mer moro enn først antatt. Jeg var rimelig spent på støynivået i et lokale som det kun er plass til ca 60-70 personer og på hvordan det ville gå, men når små barn er konsentrerte, ja da er de rolige.

Vi (en annen mamma og jeg) kjørte en påmeldingsrunde for elevene på 2.-4. klasse på skolen der våre barn går, og det slo oss ikke før etter at invitasjonen ble sendt ut, hvor mange som kunne komme. Bare på 4. trinn er det ca 54 barn!! Heldigvis - ikke alle kunne komme eller vil komme. Men at 61 barn ble påmeldt var jo kjempepositivt. Mange foreldre hadde til og med skrevet positive meldinger på svarslippene de sendte tilbake og meldte sine små håpefulle.

Hva de skulle lage kom vi fram til etter en runde i årets og noen eldre julemagasiner. Var viktig at de var enkle å lage, at det ikke tok for lang tid og at det ikke kostet for mye. På 2 timer skulle de kunne lage om ikke alt, så ihvertfall en del ting. Men barn som koser seg og gjør noe de liker, de lager alt, og mer til. Noen lagde kun de 4 tingene vi hadde foreslått, mens andre slo til og lagde 9 kort og flere fyrstikkesker og vimpler.

Vi er så heldige her at vi har et Misjonshus som egner seg godt til slike arrangement. Jeg sitter i styret og vi ønsker at flere skal se at det går an å bruke stedet til private formål, som juletrefester, barnebursdager, juleverksted, familieselskap til jul, strikkekafeer og mange andre arrangement. Så da vi begynte å prate om juleverksted for våre egne barn, fant vi ut at vi like godt kunne gjøre det stort og invitere flere barn. Alle måtte ha med seg en voksen, da vi ikke kunne hjelpe alle barna, samtidig som det er koselig for barna å gjøre noe med foreldrene. Så, med 56 barn som kom og ca 40-45 voksne var det fullt på Misjonshuset.

Moro å få tilbakemeldinger som "at dette var et godt initiativ"," dette er noe som må gjentas" og "supert at dere vil gjøre dette". Noen har til og med tipset Sandefjords Blad, så dette kommer kanskje i avisen imorgen. Selvfølgelig kom journalisten da vi var varme og  røde i kinnene, og ikke klare for å bli avbildet, men - noen ganger må man bare "ofre" seg he he.

Dette juleverkstedet har nå innledet mine forberedelser til jul for fullt. Her blir det mer juleverksted, men nå kun med snuppa mi - gaver som skal lages til venner og familie. Snart er det 1.desember og pakkekalenderen må være klar...i år er det flere enn snuppa mi som får adventskalender ;-) hvem det er, vel det kan jeg jo ikke røpe her... 




















lørdag 3. november 2012

Trick or treat smell my feet

Halloween, eller allehelgensdagen, er fortsatt tema for diskusjon hos mange familier. Skal barna få lov til å kle seg ut som hekser, vampyrer og andre skumle skikkelser og skremme naboene eller skal man ignorere en tradisjon som har kommet fra USA og som for hvert år markeres av flere og flere? Her i huset er det jeg som har innført tradisjonen, med en liten unnskyldning om at jeg som (halvt)mexikansk og katolikk må  videreføre tradisjonen om feiringen av de dødes dag (som feires 1. og 2. november). Jeg elsker jo enhver anledning til å feire noe og Halloween er intet unntak. At min entusiasme for Halloween og alt rundt det, smitter over på eldstejenta, gleder morshj

Allerede 1. oktober begynner Halloween-praten. Hvilket kostyme skal man ha? Skal man invitere noen? Hvis ja, hvordan skal invitasjonen se ut, hva skal serveres etc. For hvert år blir detaljene viktigere skjønner jeg, en utfordring for meg, men moro er det.

I år ble det barnefest her hjemme. Prinsessen, for anledningen en vampyr, fikk invitere inn noen fra klassen og vips var vi igang. Det skulle lages invitasjoner (heksehatter), det skulle bakes (skumle kjeks og muffins), huset skulle dekoreres (spindelvev, skjellet, flaggermus, dødninghode), gresskar skulle skjæres ut (google ble trålet etter en mal vi kunne bruke, i år holdt det ikke med det tradisjonelle ansiktet) og maten skulle planlegges (vampyrblod=tomatsuppe, flaggermusvinger=kyllingkubber, vampyrbæs=mini røstipoteter). Bordkort skulle også lages og godteri skulle kjøpes og pakkes. Puh, som sagt detaljene er viktige - selv for en 9-åring.



For å veie opp alle de skumle skikkelsene som var invitert og som dukket opp på døren, ble minsteprinsessen kledd med englevinger. Hun lot seg ikke skremme av verken "brudeliket" bak døra i stua, skjellettet som hang på døra eller Draculas grav. Hun syntes derimot at skjellettdelene smakte fortreffelig og var gode å gnage på. Døden derimot, som kom fullt tildekt i ansiktet, var skummel nok til at tårene kom, så hun fikk beskjed om å ta av seg maska mens vi var inne, og heller ta det på seg når vi skulle ut å gå knask eller knep.

Her i området virker det som om det er "ordnede" forhold rundt det å gå knask eller knep. Vi har til gode å komme til noen som ikke vil ha besøk eller som ikke har forberedt seg med snop. Alle ser ut til å sette prise på disse skumle skikkelsene som kommer, og flere og flere for hvert år, forbereder seg godt. Noen har lys- og lydeffekter for å skremme de som banker på, til barnas store glede. I vår gate er det kun to hus som gjør noe "stort" ut av Halloween, naboen og oss. Det er moro. Så moro at en av jentegruppene som banket på, ga oss den uoffisielle prisen som "den beste gata". Med andre ord, Halloween, her har kommet for å bli!




Mal til gresskareskene fant jeg på nettet  - Gresskarmal
Kjeksutstikkere fant jeg på Cacas.no - Halloween utstikkere
Spiselig tusj brukt på marshmallows - Spiselig tusj
Oppskrift på Gulrotmuffins