Mye god lesing framover...

Som jeg tidligere har skrevet om, så er jeg en del av en boksirkel - Dødens Sirkel. Vi er 7 jenter som treffes når vi har lest en bok (ja, den samme boken) for å diskutere hva vi likte ved nettopp denne. Som regel er vi ganske så forskjellige i synspunktene - ja, ikke i våre synspunkter, men heller mot kritikernes synspunkter. Disse som får betalt for å anmelde disse bøkene.

Mang en gang har vi ergret oss varme over anmeldelser som ikke stemmer overens med hva vi selv mener. Vi har slaktet maaange bøker med stemplet "årets viktigste bok". Noen slike stempler fra enkelte "bokanmeldere" er for oss grunn nok til ikke å lese boken. Kan ikke noen fortelle forlagene at dersom boksalget skal opp, må de bytte ut anmelderne sine med noen som faktisk leser bøkene de får tilsendt -sånne som oss.

Mandag fikk vi muligheten til å overvære Gert Nygårdshaugs lansering av sin nyeste roman "Nøkkelmakeren" -en oppfølger til "Klokkemakeren", som jeg forøvrig ikke var så begeistret for (ikke min stil med slike eviglange setninger med mange kommaer og ingen slutt). Grunnen til at jeg dro, var ideen om en roadtrip inn til Oslo etter jobb med middag, litt shopping og forfatterbesøk. Vi startet som 3 som skulle dra, men på grunn av sykdom, ble det bare Annette og jeg som dro. Ikke det at vi ikke hadde det fint, himmel, vi klarer da skravle nok for 3 vi ;-), men hadde vært koselig om hun som opprinnelig ville dra, fikk oppleve det hun og.

Uansett, på grunn av prøving av diverse kjoler og en megaburger på TGIFridays kom vi ca 15 minutter
over tiden og endte med å måtte stå i gangen i 2. etasje på Engebret Café. Salen var fullsatt! Der stod vi stappmette og varme, og fikk kun hørt Gert lese et par utdrag fra boken sin og så vidt se hatten hans i gjennom et speil.

Muligens jeg kanskje blir overrasket, noe av det han leste var morsomt. Enten det var morsomt, eller jeg lo fordi alle andre lo og jeg følte at jeg måtte, så endte jeg med å kjøpe to eksemplarer: ett til meg selv og en i gave -begge to signerte. Jeg fikk til og med hilst på Gert. Følte at det var på sin plass å presentere meg og ta han i handa før jeg fikk hans signatur, selv om jeg etterpå syntes det var kleint (som et annen DS-medlem som neide da hun hilste på Fabian Stang ;-) )




Fredag fikk Dødens Sirkel besøk av en forfatter - Gøril Emilie Hellen - forfatteren bak den nye romanen "Veien over klippene", utgitt 12. august. Boken handler om Lucia som skal oppfylle morens siste ønske: om å få urnen sin satt ned på hennes hjemsted i Liguriakysten. En reise som bringer Lucia nærmere sannheten om hva som skjedde da moren forlot hjembyen og en reise på leting etter seg selv. Gøril leste et par utdrag fra boken uten å røpe noen hemmeligheter, hun leste akkurat nok til at vi bare ville hjem og begynne på boken. Vi fikk stille henne spørsmål rundt boken og hvordan boken ble til. Jeg gleder meg virkelig til å lese boken, og det beste med å bli ferdig med denne boken, er at forfatteren kommer tilbake til oss for vår "dom". Hun vil gjerne høre våre tilbakemeldinger og endelig vil vi endelig får svar på de spørsmålene som vi alltid blir sittende igjen med når vi har lest en bok. Har heldigvis en god følelse for denne boken, dette er en type bok man lett faller for. Så jeg tror ikke hun trenger bekymre seg for våre tilbakemeldinger.  Mer om forfatterbesøket kan dere lese om på vår FB-side Dødens Sirkel

I forrige uke ble nok en bok lansert i Norge - "Utroskap" av Paulo Coehlo. Ikke en bok om spenning eller sex, ei heller at kjærligheten tar slutt. Men om det å finne seg selv midt oppe i hverdagens rutiner. Finne tilbake til drømmene man hadde som ung, før man etablerte seg. Ett tema mange nok vil kjenne seg igjen i. Har lest et par utdrag av boka, og kan allerede nå si at jeg vil like den. "Noen ganger må man miste seg selv for å oppdage hvem man er"

Med høsten foran oss, med mørke og kalde kvelder er det ekstra kos å kunne sitte inne på sofaen med et pledd og en god bok. Gleder meg til denne tiden av året jeg - må bare bestemme meg for hva jeg skal begynne å lese på først.

Kan man bli mer støl?

-Spurte jeg meg selv om idag morges kl. 05.55 da jeg satt i bilen og skulle til å gå inn på Burn Fat Boot Camp for dagens treningsøkt! Jada, du leser riktig - før mange står opp, sitter jeg i bilen på vei til trening, og utsetter meg for øvelser som rister bort nattens siste rest fra kroppen, og setter musklene i arbeid. Jeg var på en time igår morges, og jeg kjente det svært godt idag morges - går det an å bli mer støl? Jeg klarte så vidt å løfte opp armene, å ta av seg en BH var smertefullt, og hver gang jeg skulle gire, måtte jeg bite tenna sammen.

Det er aaaaltfor lenge siden jeg sist skrev noe her inne - det skjedde litt mye både på jobb og privat, og jeg hadde rett og slett ikke tid. Ikke det at jeg har så mye mer tid nå, men nå vil jeg prioritere litt annerledes.

Siden sist har følgende skjedd:
November ifjor arrangerte jeg med ei annen julemarked på Gjekstad Misjonshus. Vi solgte 10 bord til damer som hadde produsert alt fra fuglemat, knekkebrød, konfekt til hjemmestrikka votter, luer, skjerf og redesign av klær !! Det ble en suksess!! Og vi skal gjenta det igjen i år. 22.november blir det nytt julemarked. Det går fort mot jul ja!!






Jeg har byttet jobb - og bransje. Det er alltid litt spennende/skummelt å skulle begynne i ny jobb med arbeidsoppgaver som jeg ikke kjente til. Det var veldig hektisk den første måneden, og jeg følte jeg hadde nok med å holde hodet over vannet - men etter hvert som oppgavene begynte å bli klare og jeg varm i trøya, så gikk det bedre. Jeg jobber nå i Profesjonell Takfornying AS og stortrives med jobben og de som jobber der!! Vi fornyer tak ved vask, impregnering og sprøytemaling med Drywoodmaling. Vi har dyktige vaskere og malere som ser ut til å trives - jobben blir gjort med et smil!!


Jeg begynte et nytt og bedre liv! Ikke som "alle" andre som på nyttårsaften sier at de skal trene og begynne et nytt liv. Jeg hadde det ikke som et nyttårsforsett, men jeg bare kom over noe på facebook som gjorde meg nysgjerrig. Det ble søkt etter personer som ønsket å gå ned noen kilo ved hjelp av trening og diettplan. Jeg meldte meg på, uten egentlig å vite hva jeg gikk til. Burn Fat Boot Camp - navnet passet jo veldig bra til det jeg ønsket, nemlig forbrenne fett. Jeg meldte meg på og dro på 1 ukes vinterferie til Gran Canaria. Jeg var i tenkeboksen hele uken: ville jeg klare de 6 ukene opplegget varte? Hvor vanskelig kunne det være å gå ned de 9 kiloene de garanterte at man ville klare dersom man holdt seg til planen de satte opp? Hva ville dietten bestå av? Jeg hadde ingen anelser, og begynte seriøst å angre da dag 1 kom.

Jeg fikk en diett bestående av masse proteiner og grønnsaker som ikke inneholder karbohydrater og fett!!! Ingen brød, pasta, ris, poteter. Ingen frukt og grønt som vokser under jorda. Herrehimmel - hvordan skulle dette gå?! Jeg ble svimmel og var sulten en første uken. Syntes det var vanskelig å finne mat jeg kunne spise - og som i det hele tatt var noe godt. Tenkte at jeg aldri ville overleve, ene og alene pga maten. Første dag med trening trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Eller ihvertfall at jeg aaaldri ville klare å fullføre de 6 ukene som kurset varte!! Jeg var støl i hver store og minste muskel i kroppen, i muskler jeg ikke trodde jeg hadde, på steder jeg ikke trodde fantes! Det tok 3 dager før jeg klarte gå igjen etter første trening: knebøy, jumpsquats, tau, sumo dead lift - himmel, hvordan skulle jeg klare alle øvelsene.

MEN, andre time kom og nye øvelser. De 3 timene i uken jeg måtte delta på, var ikke like! Øvelsene var varierte, morsomme, tøffe...jeg digget timene, og digger de fortsatt!!

De 6 ukene gikk som en "lek" bare jeg kom godt inn i dietten - jeg fant oppskrifter som jeg kunne tilpasse slik at jeg kunne spise tilnærmet lik mat som resten av familien. I tillegg skulle jeg spise 2 normale måltider i uken, så disse måltidene var gull verdt for psyken! Kiloene og centimeterne forsvant ettersom ukene gikk, og etter 6 uker hadde jeg klart 9kg!! Jeg klarte ikke stoppe der, så jeg fortsatte 6 uker til, på en nesten like streng diett, og klarte 8kg til!

Jeg har fortsatt å trene og nå som sommerferien er over, er jeg tilbake på BFBC fo rmer trening. 1. september starter jeg en ny runde med trening og streng diett, for å kickstarte etter ferien - fortsatt litt igjen før jeg klarer målet mitt. For at det ikke skal bli så "tungt" har jeg unnet meg en gulrot: Jeg drar på treningstur til Dubai med Lene Alexandra og 15 andre damer i 8 dager!!! Her blir det trening morgen og ettermiddag og avslapning - en skikkelig husmorferie med trening. Jeg gleder meg.

Responsen på mitt "nye" liv, har vært fantastisk og en skikkelig opptur for humør og ego!!! Det er moro med slike tilbakemeldinger. Jeg la ut et før- og etterbilde, og fikk sjokk selv over forandringen jeg har gått gjennom. Mannen min ble stum da han så førbildet! Bare for noen måneder siden ville jeg ikke turt å legge ut før-og etterbilde av meg, men det slo meg at det faktisk er "lurt" - jeg har selv sett mange slike før-og etterbilder, men alltid tenkt at de bildene er tuklet med, og at det bare er juks. Nå kan jeg selv legge ut før-og etterbilder og vite at det ikke er noe juks her i gården. Ren viljestyrke, full fokus, blod, svette og tårer - no pain no gain!! Men jeg har klart det, og skal klare det! Om dette med treningen er forbigående? NEI, det skal det ikke være. Jeg begynte å trene 3. mars og jeg skal fortsette, selv om jeg må kjøre til Tønsberg. Coatchene er superflinke til å pushe og motivere. Kommentarer som "Det sitter i hodet", "ass to the grass" og "KOM IGJEN NÅ DA", ropes ut i timene. For at hverdagen min skal gå opp, med jobb, mann og 2 barn - samt at jeg ønsker å ha et liv utenom dette og, så har jeg begynt å trene før jobb. Nå etter ferien ble det lagt ut en ny timeplan som innebærer at jeg drar hjemme fra rett før 05:30 for å være på i Tønsberg til første time som begynner kl. 06:00 - galskap, men ja, man må vel være litt smågale for å gjøre en slik forandring. Men det er absolutt verdt det!!!

Jobb, trening, familie, venner - livet er herlig dere!! Om litt blir jeg 35 og jeg gleeeeder meg masse til bobler, god mat og gode venninner - en skikkelig jentefest. Høsten blir travel med loppemarked på Gjekstad Misjonshus, tur til Polen sammen med Dødens Sirkel-jentene, tur til Dubai, julemarked og juleforberedelser - men med tunga rett i munn skal det nok gå bra. Lesing av bøker og strikking til julemarkedet kommer innimellom alt dette - ser at det lanseres flere gode (forhåpentligvis) bøker fra flere store forfattere: ser spesielt frem til Paulo Coehlos og Cecilia Samartins nyeste bøker!!

Så nå over til spørsmålet: Kan man bli mer støl? Jada, det kan man...armene kommer ikke over hodet eller bak på ryggen. Lårene verker etter et "gjentreff" med Sally (coatchen Sandras gode "venninne") og jumpsquats. Godt å kjenne at man lever sier nå jeg. Det går vel over før jeg skal på trening igjen til mandag håper jeg. Ha en fin helg alle sammen!

Man er aldri for gammel...

til å leke og ha det gøy eller til å kjøre karuseller og drømme om magi!

Denne sommeren fikk jeg gjøre noe jeg har drømt om lenge, siden jeg var på samme alder som min eldste datter: nemlig dra til Disney World i Orlando.

Da jeg var liten drømte jeg om å få dra til Orlando, se på slottet til askepott, kjøre i karusellene, se Donald, Mikke Mus og alle andre Disneyfigurene man så på TV og i filmer.

Min eldste datter fylte 10 år i mai, og mine foreldre lovet henne at de skulle ta henne med til Orlando og til Disney-parkene. Hun sa hun gledet seg, men jeg var misunnelig - jeg skulle ikke være med. For all del, jeg unnet henne å dra, visste hun ville få det bra der borte, skjemmes bort av besteforeldrene. Men jeg var misunnelig.....

Men så ble det sånn at pappa ikke kunne dra, og jeg fikk muligheten til å dra selv, det vil si, Isabela og jeg fikk muligheten til dra. Jeg gledet meg fra første stund, selv om det var over 3 måneder til avreise, kikket jeg på nettsidene, googlet alt jeg kom over av parkene for å se hva vi kunne se, gjøre og oppleve i disse parkene. Og kanskje smittet det litt over på hun som egentlig var bedt med i utgangspunktet.At denne ferien ville bety mye reising, fram og tilbake, hit og dit, fikk bare være, jeg skulle få oppfylt min barndomsdrøm!

Epcot Senter var første stopp - her fikk vi besøkt den norske paviljongen, spist skolebrød, napoleonskake og snakket norsk (når jeg er sammen med jentene og spesielt med mamma, snakker vi bare spansk)! Du verden så "patriotiske" man blir når man er ute og reiser, og når du vet at andre norske er i nærheten, blir det ende mer viktig...Uansett....hadde fått et godt tips av ei venninne som ville spare oss for tid i den norske paviljongen: Si at dere er norske så slipper dere forbi køen! Og, juli i Disneyparkene betyr eviglange køer foran de mest populære attraksjonene, også her i "Norge". Vi kom rett inn og satte oss i vikingbåten som tok oss med på en reise i tid fra vikingtiden og frem til idag (som var for over 20 år siden, her har Norge en jobb å gjøre: hva med å sponse på ny presentasjonsfilm om Norge, som ikke er utdatert på alt?!)

Magic Kingdom var høydepunktet for min del av Disneyparkene. Her var vi tidlig ute, og spiste frokost ute på en platting med god utsikt mot slottet. En blomsterparade med sangere og dansere gjorde det til en fin start på dagen. Man kunne ikke la være å bli i godt humør av dette. Rundt slottet dukket det plutselig opp flere vogner med mage kjente Disneykararkterer som Balloo, Timmo, Langbein og Donald. Isabela danset og danset og ville løpe etter vognene da de kjørte avgårde. Her var det prinsesser, slott, Ole Brum og alle Disneyfigurene vi kjenner fra bøker og filmer. En park jeg definitivt vil tilbake til - bare hun minste blir litt større.

Men det aller største høydepunktet er Adventure Island med Harry Potter World. Daniela hadde på forhånd lest de to første bøkene og var godt i gang med nummer tre, da vi kom til parken. Hun gledet seg enormt til å se "Harry Potter live". Fra vi kom inn i parken var hun (og jeg) i Harry Potter modus, og vi hadde kun ett mål i den parken - nemlig Harry Potter. Konduktøren til Galtvortekspressen tok oss imot og vi følte at vi var kommet rett inn i hovedgaten til Galtvang. Der var Tre Sopelimer, morobutikken Zonkos, Olivanders tryllestavbutikk og godteributikken Honningslurp. Vi kunne kjøpe Butterbear (smørterøl), sjokoladefrosker eller sette oss ned i vannhulllet Galthodet. Vi var inne på Hogwarth og kjørte the Forbidden journey - noe av det beste jeg har vært borte i.....adrenalinet pumpet og Daniela og jeg levde lenge på denne. En annen vi kjørte var Dragon Challenge - med looper og høyt og lavt i høyt tempo. 

Nå som sommeren er over, sitter vi igjen med gode minner om besøk i parkene. 4 dager med mye fart og spenning og mye moro. At køene var uendelige lange, at solen stekte oss da vi stod i køene - alt dette er glemt. Harry Potter-filmene er for lengst sett igjennom alle sammen (mens vi venter på bok 5, den jeg hadde er mystisk nok forsvunnet fra bokhylla). Man blir aldri for gammel for karuseller og moro, og med barn har man en fin unnskyldning når man oppfører seg flåsete når man snakker om Disney.

    

Kom mai du skjønne milde....

Nå er det en stund siden jeg skrev noe sist - vinteren er over, og våren er endelig kommet, sent men godt. Det har vært en travel vinter og mai er ikke mindre travel, med 17.mai, røde dager, bursdag som skal feires, avslutninger og møter både her og der. Kalenderen er fullbooket, og jeg må anstrenge meg for ikke si ja til mer nå - ellers glemmer jeg meg selv midt oppe i alt annet jeg holder på med.

Lørdag 4. april begynte konfirmasjonene her i Sandefjord - og selv om jeg ikke har konfirmant på flere år enda (heldigvis), bakte jeg til en konfirmant. Da jeg ble spurt i fjor, var det lett å si ja....det var jo så lenge til. Høst gikk over i vinter som gikk over til vår, og vips var helgen her og kaken skulle stå klar. Konfirmanten ønsket seg en 2 etasjes kake - firkantet gjerne med noe rosa. Jeg jobber best når jeg får fritt spillerom til hvordan og hva, men setter pris på noen ideer som f.eks hvilken farge etc. Jeg hadde selv en viss formening om hvordan jeg ønsket kaken, og satte av goood tid (utrolig hva man lærer med tiden - planlegging er viktig) til denne kaken. Jeg hadde bestemt meg for en mørk sjokoladekake som skulle fylles med bringebærmousse (liker kontrasten mellom den mørkebrune bunnen og det knallrosa fyllet) og trekkes med marshmallowfondant (mmf) og pyntes.

Onsdagen før begynte jeg med den største kakebunnen samt bringebærpureen som skulle være grunnlaget for moussen jeg skulle lage til fyll. Jeg hadde også på helgen før kjøpt noen blomsterutstikkere på www.pynttilfest.no - hvor det var tilbud på solsikker, som jeg tenkte jeg ville prøve ut. For å være sikker på at jeg skulle få tid til å lage annen pynt, dersom resultatet ikke var bra, lagde jeg opp en liten porsjon mmf som jeg farget rosa. I tillegg til blomster ville jeg ha en kakesløyfe på den øverste kaken og delene lagde jeg i samme slengen. Disse må tørkes minst et døgn for at de skal stivne før de settes sammen.

Torsdag lagde jeg den lille bunnen samt moussen som skulle stå over natten for å stivne. Oppskriften hentet jeg fra www.passionforbaking.com  Jeg er så glad for denne siden - her henter jeg mange gode oppskrifter, noen enkle og noen litt mer avanserte, men alt har så langt vært yummie :-) Fredag fylte jeg kakene med moussen og satte i kjøleskapet. Viktig at moussen er skikkelig stiv før kaken skal trekkes med mmf (eller annen trekk for den saks skyld) - ellers blir ikke resultatet bra, og den vil renne under trekket. Lørdag sendte jeg man

n og barn ut av huset for å kunne jobbe alene på kjøkkenet med pynting av kakene - og resultatet ble jeg godt fornøyd med. Og etter tilbakemeldingene, så var den god også :)

Neste uke er det 17.mai og pinsehelg med familiebursdag for prinsessen som fyller 10 år. Hun har allerede planlagt (barne)bursdagen sin til detaljer, så det gjenstår kun for meg å gjennomføre det....vi får se hva vi får til i år ;-) Men har planer om å lage piñata siden jeg ikke har noen ferdige...så helgen går nok med til det...legger ut bilder av den når den er ferdig. Spent på resultatet, da jeg aldri har lagd det før.

Når ting ikke blir som planlagt...

Når man ser for seg noe, planlegger noe, og resultatet ikke blir som man hadde forestilt, da har man 2 valg. Enten forkaste resultatet eller gjøre det beste ut av det. Jeg begynte i høst, på en Dorthe-genser til eldstesnuppa mi. Den skulle strikkes i størrelsen 10-12år (joda, større enn nødvendig, men hun er jo "høy" for alderen) og jeg strikket og strikket. Fulgte oppskriften om færre masker på armer og kropp...delene ble liggende leeenge før jeg tok motet til meg og satte den sammen. Joda, jeg syntes den så stor ut, men tenkte at en stor genser, en stor kosegenser, er kjekt å ha.

Genseren passer til meg!!! Vel, joda, litt for liten til meg, men jeg får den på meg, den er jo tross alt tøyelig. Men på Daniela så er den aaaltfor stor....om 2 år, vil den fortsatt være for stor, tror jeg :( Min første tanke var å ta opp hele genseren, og strikke den på nytt, men den tanken slo jeg fort fra meg - grøsser bare ved tanken på å strikke den på nytt - er jo sååå kjedelig å strikke på -  et uendelighetsprosjekt. Så, Daniela får ha den i skapet til den passer, en dag, om noen år - om dem noen gang kommer til å passe. Stakkar...hun som gledet seg til en kosegenser, som hun kunne bruke hjemme, på skolen, til og fra balletten, på hytta. Og jeg som trodde jeg strikket stram (har jo sett andre strikke løsere enn meg...)

Tanken om en ny genser slo meg også, men...orker jeg strikke en ny Dorthe-genser i mindre størrelse? I så fall blir nok ikke den ferdig før til neste vinter....ser jeg ut nå, blå himmel og sol, frister det lite å strikke et varmt plagg nå...som kanskje ikke vil være ferdig før våren er her for fullt...hmm da kan den jo brukes ute istedet for genser...vi får se...kanskje jeg må velge meg et annet garn, som ikke sagger så fælt.

Fikk ikke ta bilde av snuppa med genseren, hun syntes selv hun så rar ut med kjempegenseren....så jeg legger ved et bilde av genseren uten noen i den. Ser mindre ut på bildet enn det den er når Daniela har den på stakkar. Hun ønsker seg en Marius-genser, så kanskje jeg strikker det til henne (om jeg ikke kan få noen andre til å gjøre det) istedet.

Med blanke ark og fargestifter tel...

God overstått jul  og godt nytt år- jeg håper at de fleste kom seg gjennom julen uten nevneverdige plager. Jeg vet dessverre at 16-17 personer gjorde det ikke etter at de var hos meg 22.desember for gløgg og pepperkaker. Lillejulaften falt 3 personer for omgangssyken, og julaften ble flere syke, og i dagene som har fulgt har flere og flere meldt ifra om sykdommen som de fikk med seg hjem etter lørdagens førjulskos hos meg. Når så mange ble smittet direkte eller indirekte (smittet av personer som var der og som ble syke, men som selv ikke var der), må jeg få kalle dette en lokal epidemi. Jeg ble lei meg da jeg hørte om en som skulle være helt alene julaften etter en samtale med legevakta: "Den beste julegaven du kan gi din familie i år, er å holde deg hjemme alene". Av hensyn til de andre, gjorde han det.

Et nytt år betyr også nyttårsforsett - løfter til seg selv om å forbedre, gjøre mer, gjøre mindre alt ettersom man føler for det. Jeg skal "være" mer....enkelt og greit....det er nok lettere enn å love noe man bryter innen den første måneden er over. Nyte mer av nuet - de små øyeblikkene som man har så lett for å ta for gitt. Jeg vil omgi meg med positiv energi, venner og familie - sette mer pris på det jeg har og de jeg har rundt meg.

Et nytt år og flere muligheter....dager som skal fylles, bøker som skal leses, ting som skal strikkes, gleder som skal deles...Håper dette året oppfyller deres ønsker og gir dere mange gode gleder.

Livet byr på mere spenning,
fart og fest og mang en vending.
Her er dagen, her er året!
Pakk det opp og sett av gårde!

-Kjerstin Aune - 

Juleverksted

Å skulle arrangere juleverksted for 61 (selv om "bare" 56 kom) barn i alderen 7-9 år, viste seg å bli mye mer moro enn først antatt. Jeg var rimelig spent på støynivået i et lokale som det kun er plass til ca 60-70 personer og på hvordan det ville gå, men når små barn er konsentrerte, ja da er de rolige.

Vi (en annen mamma og jeg) kjørte en påmeldingsrunde for elevene på 2.-4. klasse på skolen der våre barn går, og det slo oss ikke før etter at invitasjonen ble sendt ut, hvor mange som kunne komme. Bare på 4. trinn er det ca 54 barn!! Heldigvis - ikke alle kunne komme eller vil komme. Men at 61 barn ble påmeldt var jo kjempepositivt. Mange foreldre hadde til og med skrevet positive meldinger på svarslippene de sendte tilbake og meldte sine små håpefulle.

Hva de skulle lage kom vi fram til etter en runde i årets og noen eldre julemagasiner. Var viktig at de var enkle å lage, at det ikke tok for lang tid og at det ikke kostet for mye. På 2 timer skulle de kunne lage om ikke alt, så ihvertfall en del ting. Men barn som koser seg og gjør noe de liker, de lager alt, og mer til. Noen lagde kun de 4 tingene vi hadde foreslått, mens andre slo til og lagde 9 kort og flere fyrstikkesker og vimpler.

Vi er så heldige her at vi har et Misjonshus som egner seg godt til slike arrangement. Jeg sitter i styret og vi ønsker at flere skal se at det går an å bruke stedet til private formål, som juletrefester, barnebursdager, juleverksted, familieselskap til jul, strikkekafeer og mange andre arrangement. Så da vi begynte å prate om juleverksted for våre egne barn, fant vi ut at vi like godt kunne gjøre det stort og invitere flere barn. Alle måtte ha med seg en voksen, da vi ikke kunne hjelpe alle barna, samtidig som det er koselig for barna å gjøre noe med foreldrene. Så, med 56 barn som kom og ca 40-45 voksne var det fullt på Misjonshuset.

Moro å få tilbakemeldinger som "at dette var et godt initiativ"," dette er noe som må gjentas" og "supert at dere vil gjøre dette". Noen har til og med tipset Sandefjords Blad, så dette kommer kanskje i avisen imorgen. Selvfølgelig kom journalisten da vi var varme og  røde i kinnene, og ikke klare for å bli avbildet, men - noen ganger må man bare "ofre" seg he he.

Dette juleverkstedet har nå innledet mine forberedelser til jul for fullt. Her blir det mer juleverksted, men nå kun med snuppa mi - gaver som skal lages til venner og familie. Snart er det 1.desember og pakkekalenderen må være klar...i år er det flere enn snuppa mi som får adventskalender ;-) hvem det er, vel det kan jeg jo ikke røpe her...